Et historisk tilbakeblikk:
Begrepet og nettstedet Meretes Metode så dagens lys våren 2011 da jeg med hjelp av mentaltrener Øyvind Hammer stablet et friskere og raskere meg på beina etter å ha vært i elendig fysisk og psykisk forfatning i mange år. Jeg valgte å dele mine opp- og nedturer i en blogg under herværende domene og i en heiagruppe på facebook. Mitt personlige rehabiliteringsprosjekt ble kronet med deltakelse i Grenserittet i august 2011. Jeg sender herved en varm takk til alle som heiet på meg og fulgte meg på friskreisen. Bloggen og facebooksiden er nå lukket, men jeg har valgt å beholde domenet og nettstedet inntil videre.
Jeg har ingen «metode», og jeg tenker at vi i iveren etter å hjelpe folk som sliter, fort kan gå oss bort i metodikk og såkalt evidens – i stedet for å komme Den Andre i møte med hjerevarme, oppriktig interesse og åpne sanser. All hjelpekunst burde ta utgangspunkt i Den Andres værested, og jeg synes ikke det er opp til utenforstående verken å plassere medmennesker i trange, diagnostiske båser eller å definere hva som er best for en annen.
Trygge relasjoner er forutsetningen for å lykkes med hjelpearbeid. Personlig egnethet, kommunikasjonsferdigheter og relasjonskompetansen til den som skal hjelpe, er viktigere enn allverdens metoder, yrkestitler og diplomer på veggen. «Meretes metode» er derfor strengt tatt en eneste stor selvmotsigelse. Som sådan fungerer begrepet kanskje best som en samtaleåpner?
